MODERNE SKOGSDRIFT - EN TRUSSEL MOT DET BIOLOGISKE MANGFOLD 2
August Cappelen, “Utdøende urskog”
1852 (Foto: J. Lathion © Nasjonalgalleriet)
Utdøende urskog, del II. Fritt etter August Cappelen, 1995-96, olje (115x150)
Da August Cappelen døde i 1852, bare 25 år gammel, hadde han rukket å sette urskogens skjønnhet og estetikk på dagsorden. Siden har både August Cappelen og urskogen tilhørt vår nasjonalskatt. Eller hva? Urskogen er i dag på det nærmeste utryddet, men det hogges fortsatt ufortrødent på de siste rester av gammelskog. I nyere tid har en endimensjonal utnyttelsestankegang, som tar liten eller ingen hensyn til helhet, estetikk og biologisk mangfold, dominert synet på skog her i landet. Norges manglende vilje og interesse for skogvern (1%) gjør at urskogen, vår nasjonalskatt, er i ferd med å bli en museumsgjenstand, og den rasjonelle, sterile granplantasjen tar over som framtidens form for "naturopplevelse". Er det slik våre etterkommere vil ha det?